:: Meny
Velkommen - Welcome > Hus i nord - Houses in the north of Norway > Skolteburet i Neiden

Skolteburet i Neiden

Like ved stien til kapellet i Skoltebyen står dette stabburet. Det er et stabbur på samisk vis, et flyttbart lagerhus, og det enkleste huset en kan tenke seg, en grunnflate på ca 3 x 3 m, bare gulv, vegger, tak og dør. I alle sine deler er det et utsøkt praktisk og håndverksmessig gjennomført byggverk. Golvet, lagt opp på en ”hylle” i svillene, forsetter ut under døra hvor det former en platting til å sitte på. Huset er inne og ute utstyrt med holgat (slinder) til å henge opp ting. Den lille døråpningen har en elegant skyvedør og huset står fritt fra bakken på fire hjørnesteiner. Det er laftet av rundtømmer fra Pasvikskogene. Buret har nemlig ikke stått her bestandig, men hørt til i en annen østsamisk siida, nemlig Pasvik. Det sto i Vaggetem og før det på Skolteholmen i Pasvikelva, før det i 1965 ble flyttet til Skoltebyen av Sør-Varanger museum. Huset er også en del av museets samlinger og et freda samisk kulturminne. Alderen er usikker, men kan antydes til 150 år.
Rett ved sida av Skolteburet står familien Ivanowitz sitt bur. Dette har stått fast i Skoltebyen, men har vært flyttet litt rundt der. Østsamene, eller skoltene som de også kalles, hadde sine siidaer lags kysten og i innlandet på sørsida av Varangerfjorden. De sluttet seg tidlig, på 1500-tallet, til den russisk ortodokse tro og hadde sine kirkesteder som ble besøkt av russiske munker og prester, for Neiden helt fram til 1914. Det er kjent sju østsamiske siidaer, bl.a. Neiden, Pasvik, Petsjenga og Suenjel. Da grensen mellom Norge og Russland (med Finland) ble trukket i 1826, delte den  østsamenes område mellom tre land, og dessuten Pasvik siida midt i to langs den sentrale elva, uten at det ble inngått avtaler om østsamenes bruksrettigheter på andre siden av grensene. Dette førte til at østsamenes eldgamle bosettingsmønster, et årstidsbasert flyttemønster, etter hvert brøt sammen. Skoltebyen i Neiden var Neidensiidaens kollektive sommerboplass, plassert rett ved det rike laksefisket i Neidenelva. Vinterboplassene lå i innlandet i dagens Finland og vårboplassene spredt langs Neidenfjorden og Kjøfjorden. Fra rundt 1900 ble fellesjorda i Skoltebyen delt mellom familiene i siidaen og de etablerte faste gårder der.
Fra 1840 ble Neiden bosatt av innvandrede finske bondefamilier som snart utkonkurrerte østsamene både i antall og med hensyn til kontrollen over resursene, spesielt laksefisket. Det opprinnelige østsamiske felles notfisket Liw’jelak fortsatte under den kvenske betegnelsen
Kãpãla.

Powered by CMSimple